COSTA RICA

¡Lo siento! Beklager så mye for at jeg ikke har skrevet noe før nå. Men jeg har funnet ut at å skrive blogg er kjedelig og tar tiiid. Og jeg vil heller være sosial enn å sitte for meg selv å skrive. Haha. Men selvfølgelig tar jeg en for dere der hjemme, så nå har jeg endelig buret meg inne på rommet mitt for å skrive blogg.

Nå har jeg vært på Cabo Blanco Naturreservat i en måned, og her er det nydelig. Cabo Blanco ligger i Cabuya som er en bitteliten landsby helt på tuppen av Nicoya halvøyen. Den nærmeste byen heter Montezuma, og er e liten og koselig by som er omringet av flott natur. Folket i Montezuma er vennlige og har en Pura Vida livsstil. Montezuma har også en helt nydelig foss det går an å gå tur til. Den har flere nivåer, og det går an å hoppe fra forskjellige høyder. Jeg var der med noen av de andre frivillige fra reservatet jeg jobber på. Det var en veldig fin tur!

Fra San José til Montezuma tar det ca 4 timer med buss, mass o menos. Vanskelig å vite, i og med at tid ikke er relevant her. Veldig få vet hva klokken er, og ingen bryr seg særlig heller. Ahorita, er et utrykk man bruker her i Costa Rica. Oversatt betyr ahorita et lite øyeblikk. Det kan være alt fra 5 minutt (noe det sjeldent er), til flere timer. Til og med jeg som er ganske treig med ting får høre tranquila (rolig) hele tiden. Tranquila Linn, tranquilaa! I begynnelsen var det ganske uvandt med Costa Ricatid, i og med at jeg kommer fra Norge som er en mer eller mindre stresset nasjon. Men nå storkoser jeg meg med en veldig avslappet livsstil.

Cabo Blanco er et naturreservat på 1,172 hektar av mikset skog, som er klassifisert som moist tropical forest (aner ikke hva det er på norsk). Naturreservatet inkluderer også en liten øy 2 km fra fastlandet, her er også sjøen 1 km ut ifra øyen beskyttet. Utenom to stier og en liten strand som turister kan benytte, er alt på reservatet totalbeskyttet. Det vil si at det bare er frivillige og guardaparkes som får lov til å være på andre områder på reservatet. Parken er nydelig, og det finnes masse forskjellige fugler og dyr. Flere typer små bjørner som Vaskebjørn, Pizote og Honey Bear. Kattedyr som Puma, Tigrillo, Ocelot og en annen som jeg ikke husker navnet på. Blant annet finnes det også Maurslukere, Aguti, Coyoter, Hjort og mange typer Iguaner.

Arbeidet jeg gjør her er å sitte i informasjonen, for å gi informasjon om tur-stiene våre og selge billetter til turister. Jeg kan også gå tur til stranden for å plukke og resirkulere boss som kommer fra sjøen. Eller bare slappe av på stranden for å fortelle turistene at de må gå hjemover når klokken er 2. Dette er på grunn av at turen til stranden tar ca 2 timer, og når vi strenger parken klokken 4 vil vi være sikker på at alle er ute. Normalt tar turen som sakt 2 timer, men hey hey jeg tok den på 1 time! Ganske så stolt.

Det er ikke så veldig mye å gjøre her etter jobb, ettersom det er ganske langt vekke fra sivilisasjonen. Men det går an å gå inn til Cabuya (som er den lille landsbyen jeg bor i nærheten av), her finnes det et bakeri med verdens beste sjokoladekake. Cabuya har også supermarkeder, så her kan vi kjøpe det meste vi trenger. Vi finner selvsakt på andre ting også, ettersom det er mange frivillige på reservatet mesteparten av tiden. Vi har ofte farvelfester siden det kommer og reiser folk hele tiden. Det er litt trist når folk reiser, men det er veldig kjekt når det kommer nye folk til parken. Vi kan også dra inn til Montezuma på fridager, for å ligge på stranden eller for å gå til las cataratas/ fossene. Ellers er det reggea-night hver torsdag og lørdag i Montezuma, så her drar vi når vi kan. Livet her er ganske primitivt og enkelt, noe som er veldig uvandt for meg. Men jeg har vendt meg til det, og kjenner at det faktisk har vært ganske godt og avslappende.

Mens jeg har bodd og jobbet på reservatet har jeg også reist litt. Den andre helgen jeg var her drog jeg til Jaco for å besøke Katrine, Helene og Marit. Da drog jeg tidlig på fredagen og kom hjem igjen på mandagen etter. Det var utrolig gøy å møte Katrine igjen, hadde jo savnet henne masse, så det var helt topp. Første natten var vi i Jaco, men vi fant ut at vi heller ville dra inn til Playa Hermosa og være der resten av helgen. Tror jentene fant ut at Jaco ikke var noen fin plass likevel, noe jeg prøvde å fortelle dem i utgangspunktet. Men Playa Hermosa er nydelig, så vi storkoste oss de to neste dagene! Det gjorde vertfall jeg.

Helgen etter var jeg faktisk den eneste frivillige her, så jeg fikk dra ut med båten sammen med Pilo (sjefen min), en kompis av han; Nelson, og en jente som Nelson hadde med seg som var fra Tyskland. Sånn btw kryyyr det av tyskere i dette landet, helt seriøst. Omtrent alle de frivillige er tyskere også. Hvis de ikke er fra Universitetet i Costa Rica (som har et frivillig program) er de fra Tyskand. Har ikke noe vondt å si om de da, alle sammen er veldig hyggelige. Meen tilbake til båten. Jeg var ute med båten 3 dager på rad, og fikk se hval, delfiner og masse fisker. Det var utrolig spennende.

Sist helg var jeg også ute på tur. Da drog jeg for å besøke Maria (hun ene jenten i spansk klassen min) i Puntarenas, og for å få med meg festivalen som var der den helgen. Carnavales Puntarenas, er en stoor fest med masse cerveza, dansing og musikk. På lørdagen gikk vi inn til byen for å se på livet og danse. Det var veldig gøy. Det gikk i salsarytmer, reggaeton og vanlig typ club musikk. Som sikkert alle vet er Latinamerikanere en veldig rytmisk folkegruppe, alle sammen danser (les: kan danse). Så gatene var stappfulle av dansende mennesker! Passet perfekt for meg.
På søndagen var den en stor parade med flotte kostymer, masse rytmer og dansing. Den var utrolig flott å se på! Bare hele stemningen var fantastisk, alle danser med, roper og skriker fra sidelinjen.

Språket mitt her nede har blitt helt mongo, jeg tenker på både engelsk, spansk og litt norsk. Så jeg skriver slik også, må bare beklage det. Det går for det meste i engelsk og spansk, så når jeg skal snakke norsk går det ofte litt i surr. Tro det eller ei! Men spansken min har blitt mye bedre, og jeg forstår nesten alt som blir sakt til meg. Utenom når de snakker veldig fort. Men det er mye lettere å forstå et språk, enn å snakke! Så jeg må nok bli litt flinkere til å prøve å snakke, jeg er litt sjenert der. Lettere å ty til engelsken når man er usikker, desverre.

Som jeg har sakt tidligere har jeg nå vært her i 1 måned, men føler egentlig at det er nok. Så på mandag drar jeg videre til Santa Teresa for å surfe i 2 uker før mamma kommer å besøker meg. Gleder meg!

Besitos de Linn

Playa Montezuma

Samme torsdagen jeg var på kaffeplantasjen, inviterte datteren til vertsmoren min, Andrea meg over til hennes hus. Andrea, Estaban (rettelse: samboeren) og Camila (datteren deres) bor i en leilighetsblokk i et mye roligere og finere strøk enn hvor jeg bor i Guadalupe. Det er veldig uvanlig å bo i blokk her i Costa Rica, og for ca 4 år siden fantes det ikke leilighetsblokker i det hele tatt. Området rundt var rent og pent, og fritt for biler. Heerlig. Ellers hadde disse leilighetene en uteplass med svømmebasseng og solsenger, veldig pent.

Da vi hadde kommet oss i hus og spist litt, gikk meg og Andrea ned til bassenget for å drikke tequila og cerveza, og snakke litt. Tequilaen vi drakk var kjøpt i Mexico, og er en av de beste og fineste (les; dyreste) tequilaene man får kjøpt. Og jeg som elsker tequila var kjempe fornøyd! Denne tequilaen måtte drikkes på Mexicansk vis, noe jeg allerede trodde jeg kunne. Men nei. Andrea har bodd i Mexico i 2 år, så hun fortalte meg at i Mexico så skviser man sitronen i et shotglass sammen med litt salt. Så skal man ha tomatjuice et annet, og et shotglass med tequila skal drikkes i 4 ganger. Først tar man en liten sipp av tequilaen, en liten av sitronen og til slutt tomatjuicen. Det var kjempe godt, og bør prøves! Tomatjuicen er hemmeligheten her, den demper alt som heter alkoholsmak. Nemlig..
Andrea er pura vida. Hun har opplevd og reist mye, og har mye å fortelle. Og så er hun kjempe ung, bare 25 år. En vellykket kveld, og en tequilakunnskap rikere. Jaa, Live og Becca. I’ll always be ur tequilaqueen<3

Dagen etter gikk Camila, Andrea og jeg ned til bassenget for å bade og sole oss. Men vi kunne ikke bli lenge på grunn av at Andrea måtte reise til Palmares for å jobbe. Hun jobber som programleder i to tv show her i Costa Rica, så hun reiser en del rundt. Et tv-program som heter Sin complejos, og et annet reiseprogam. Denne dagen skulle hun til Palmares for å filme den store festivalen som var her. Jeg ble også med til La fiesta en Palmares, men dit drog jeg ikke før lørdagen.

Pura Vida

På torsdag den 20. januar drog min klasse som består av Maria, Renate, Carlee og meg pluss Cait (som går i en annen klasse), til en kaffeplantasje som heter Café Britt. Kaffen de dyrker her er en av de mest kjente gourmet kaffene i verden. Café Britt finnes i Peru, Mexico og Costa Rica. De dyrker Café Arabica som er en type kaffe, og som sies og være den beste i verden.

For å komme oss til kaffeplantasjen måtte vi først ta buss til San José, så en buss til Heredia og videre herfra til plantasjen. Jeg syns det var kjempe herlig å få kommet meg ut av byen, vekk fra bråket og få se det virkelige Costa Rica. Tingen er at i byen kan man ikke se hvordan Costa Rica virkelig ser ut. Costa Rica er et nyydelig land med fantastisk natur, men som man ikke ser i en by som Guadalupe. Men man trenger ikke å kjøre mer enn 10 minutter før man får se fjell, elver og fin natur.

Da vi endelig var fremme på kaffeplantasjen fikk vi en omvisning på plantasjen, og se hvor de ”roster” kaffen. Etterpå fikk vi se en film og et skuespill om la historia de café. Interessant. Elles fikk vi vite at Heredia har det perfekte været og den perfekte jorden for å dyrke kaffe. Heredia er omkranset av vulkaner, så kaffeplantene har næringsrik vulkansk jord å vokse i. I tillegg er det ikke for varmt på grunn av høyden, noe kaffeplantene trenger. Altså, kaffen er virkelig god her. Jeg som ikke er så veldig glad i kaffe, elsker kaffen her i Costa Rica. Nå drikker jeg minst to kopper til dagen!

Etter vi hadde vært på kaffeplantasjen tok vi bussen inn til Heredia sentrum. En fin liten landsby, mye finere enn Guadalupe. Her fant vi oss en caribbean resturant hvor vi spiste lunsj. Det var kjempe god mat her! Jeg spiste rice and beans con pollo y plátanos, det er ris og bønner kokt sammen med kokosnøttmelk og kylling stekt sammen med en slags barbecuesaus. Jeg har funnet ut at jeg liker den karibiske maten mye bedre enn den vanlige casado'en jeg får hjemme i Guadalupe. Den har smak! haha.

BESOS

Costa Rica 002

Costa Rica 006

Costa Rica 011

Costa Rica 022

Costa Rica 023

Costa Rica 027

Hola !

En liten film av surfekonkurransen på Playa Hermosa. Det er crap kvalitet åsånn, filmet med fotokameraet mitt. Men ville bare dere skulle få en anelse av hvordan det var. Flott solnedgang og flinke surfere

Denne helgen bestemte Cait, Maria, Renate og jeg at vi skulle ta turen ned til kysten for å få litt sol på kroppen, og for å få se mer av Costa Rica. Vi ville først dra til Puerto Viejo Limón, som ligger på den karibiske siden. Men siden vi hadde skole på fredagen så ble det litt langt å reise (4 timer). Derfor bestemte vi oss for å dra til Playa Hermosa istedenfor, som bare tar 2 timer. Vi fikk ordnet det slik at vi sluttet tidlig på fredagen, slik at vi fikk kommet oss til Jaco før det ble mørkt. I og med at vi måtte finne en plass å sove når vi kom hit. Men bussen som gikk klokken 3 var full da vi kom til busstasjonen. Så vi kom oss ikke av gårde før halv 5. Og da vi ankom Jaco, var det allerede mørkt. Men vi fikk kommet oss inn i en taxi som kjørte oss til Playa Hermosa, og som tilfeldigvis stoppet utforbi et hostell rett ved stranda. Vi fikk et 4 mannsrom med aircondition, kabel-tv, gratis wifi, eget bad og dusj med varmt vann (det er ikke en selvfølge i Costa Rica, vertfall ikke San José). Alt dette til bare $ 15 natten! Vi var kjempe fornøyde. Hostellet het Rancho Grande, og kan anbefales!

Senere på kvelden da vi hadde vært på restaurant og spist oss mette på italiensk pizza, ville vi gå en tur ned på stranden for å se hvordan det så ut. Da vi hadde kommet oss ned på stranden, så vi et vesen som beveget seg i sanden. Det første som slo oss var; ”OOh noo, en krokodille”. Men så fikk vi øye på noen folk som sto rett ved siden av. De ropte at vi måtte komme og se. Det var en havskilpadde som hadde kommet opp på stranden for å legge egg. Hun var kjempe stor, som i gigantisk! Hun drev og gravde seg ned i sanden med finnene sine. Vi sto å så på henne i ca 1 time mens hun holdt på. Og det kom flere og flere mennesker til etter hvert som ryktet spredte seg. Det var helt fantastisk å få se!

På lørdagen gikk vi ned til stranden for å bade og sole oss. Stranden og omgivelsene rundt Playa Hermosa var nydelig, så den lever opp til navnet sitt. (Playa Hermosa = vakker strand) Sanden her er svart og bølgene er store. Så stranden er veldig populær for surfere. Masse fint å se på mens jeg solte meg, hehe. Los surfadores son muy guapos.

Senere på dagen gikk vi for å se den ukentlige surfekonkurransen på Backyard klokken 16:00. Det var masse folk, god stemning, syykt flinke surfere, solnedgang og en iskald Imperial. Es la pura vida en la Costa Rica! Etter solnedgangen var surfekonkurransen over, og en perfekt avslutning på dagen var absolutt.

Dagen etter var dagen for hjemreise, så vi tok taxi inn til Jaco. Her kjøpte vi bussbillett hjem, og gikk på Playa Jaco for å sole oss de siste timene vi hadde i sola. Så bar det hjemover til kalde San José. Jeg kan ikke vente med å komme meg ned til kysten og varmen igjen!

Solbrenthet: En flekk på skulderen. Der hadde Linn glemt å smøre solkrem, ja. Flott.. NAY

Tan: Den komme seg sakte men sikkert. YAY

Myggstikk: Et stoort på albuen. AY